"The Information Superhigway" er et begrep de fleste av oss kjenner, men som ikke ligner så mye på den kjerreveien som møter oss i vår elektroniske hverdag. Når en skal hente ned informasjon via web holder ikke pek&klikk metoden. Som oftest må en bruke pek, klikk og vent metoden. Caching er en metode som kan brukes for å bedre situasjonen. Bruk av web-cache tjenere kan fjerne 20-50 prosent av web-trafikken på nettet, og gi brukeren mye raskere respons. Jeg skal i denne artikkelen gi en del tips om hvordan både du og din nettlevrandør kan ta i bruk caching.
Caching er en kjent og velprøvd teknikk som brukes for å øke ytelsen til alt fra CPU-er til World Wide Web. Prinsippet er enkelt. Når du henter et objekt gjennom et tregt medium, så lagrer du det i et cache slik at det er tilgjengelig fra et raskere medium. Neste gang du trenger objektet hentes det fra cachet, og du sparer dermed mye tid.
Dersom du bruker Netscape Navigator som din web-klient, så har du allerede tatt i bruk en form for caching. Alle dokumenter du henter med Netscape blir lagret i et cache på harddisken din. Dersom du prøver å hente et dokument som allerede ligger i dette cachet (og det ikke er for gammelt) vil du slippe å gå ut på nettet. Du får isteden dokumentet fra din lokale disk, noe som går mye raskere og sparer nettet for trafikk. Men dette cachet er lite, og det er kun du som drar nytte av det.
For at også andre skal dra nytte av at du har lastet ned et dokument kan du velge å bruke en web-cache tjener i tillegg til caching til lokal disk. Nettverket mellom deg og din web-cache tjener bør være kjappest mulig slik at det går fort å spørre den etter dokumenter. Og for å få utnyttet web-cache tjeneren best mulig må så mange som mulig bruke den.
De fleste av dagens web-klienter kan konfigureres til å bruke en web-cache tjener. Dokumentet Caching av WWW <URL:http://www.service.uit.no/uninett/caching.html> beskriver hvordan denne konfigureringen gjøres for de mest brukte web-klientene. Legg spesielt merke til <CMD>no_proxy</CMD> direktivet som bestemmer hvilke domener klienten ikke skal gå via web-cache tjeneren for å nå. Det er som regel ingen vits i å bruke web-cache tjeneren for å hente dokumenter fra en lokal web-tjener, så sett inn ditt lokale domenenavn her.
UNINETT driver en nasjonal web-cache tjeneste som er tilgjengelig fra port 81 på www-cache.uninett.no. Foreløpig er det ikke lagt noen som helst begrensninger på tjenesten, den er tilgjengelig for alle. Men meningen er at hver organisasjon skal drive sin egen web-cache tjener, og så skal den bruke UNINETTs nasjonale web-cache tjener som "foreldre" når noe skal hentes fra utlandet.
UNINETT ønsker å være pådriver for å få opp et nasjonalt nettverk av samarbeidende web-cache tjenere. Derfor har vi satt i gang et web-cache prosjekt som blant annet får midler fra EU sitt 4. rammeprogram (Desire prosjektet). Vi ønsker nå å komme i kontakt med UNINETT medlemmer som har mulighet og ønske om å kjøre en egen web-cache tjener. Web-cache prosjektet vil da hjelpe til med å få i gang en web-cache tjener, og koordinere disse tjenerne slik at de samarbeider best mulig.
Programvaren som skal brukes er Harvest cached <URL:http://excalibur.usc.edu/>, og den er kun tilgjengelig for Unix plattformer. Det er mulig å bruke annen programvare, men Harvest cached har unike muligheter når det gjelder å samarbeide med andre cache-tjenere av samme type. Det er mulig å definere nabotjenere og foreldretjenere. Når en klient spør en harvest web-cache tjener etter et dokument kontaktes først alle nabotjenere (+ foreldretjenerne). Hvis de ikke har dokumentet vil tjeneren hente det gjennom en av foreldretjenerne. Andre web-cache tjenere (Netsite Proxy, CERN httpd, ...) mangler muligheten til å definere nabotjenere, og kan derfor bare brukes til å lage strengt hierarkiske strukturer.
Web-cache prosjektet vil komme med en web-cache pakke for SAMSON maskiner, samt en oppskrift på hvordan en Harvest web-cache tjener installeres og drives.
Dersom dette høres interresant ut for din organisasjon bør du kontakte webmaster@uninett.no slik at vi kan hjelpe deg i gang.
| uninytt@uninett.no | 2002-10-29 |