Prosjektet Supernett fase II startet i 1995 som en oppfølging av Supernett-avtalen med Telenor fra 1992. I løpet av 1995 valgte man teknologi og utstyr og mot slutten av året startet implementasjonen. Overgangen fra fase I nettet gikk gradvis, og først kom forbindelsen Trondheim-Oslo og til slutt Trondheim-Tromsø i februar 1996.
Supernett ATM har litt romsligere regler for akseptabel bruk enn en fase I, blant annet kan kommersielle bedrifter knyttes til dersom de deltar i relevante forskningsprosjekter. Supernett I var begrenset til universiteter, Telenor og ikke-kommersiell forskning.
UNINETT tilbyr gjennom Supernett støtte til de forskere og studenter ved universiteter og forskningsinstitutter som ønsker å eksperimentere over og med Supernett. Det kreves ikke at man har spesielle godkjente prosjekter for dette. Er ideene interessante kan UNINETT også bidra med finansiering.
Supernett med tilknyttede ATM-svitsjer hos alle deltakere utgjør et ATM-nett med 17 ATM-svitsjer. Det er i tillegg 9 rutere og ca. 40-50 arbeidssstasjoner med ATM-porter tilknyttet svitsjene.
En skisse med hoveddelen av nettet finnes på http://www.uninett.no/info/nett/supernett/sII-no-kart.gif
Foredrag holdt på HUGIN-forum i Oslo 16.09.96 finnes på: http://domen.uninett.no/~oak/foredrag/huginforum/hugin-forum.html
Siden Supernett stadig vekk er basert på reservesamband må UNINETT leie faste samband på 2-4 Mbits per sekund (Mbps) for å dekke normaltrafikken og fordi Telenor krever det. Av den grunn har vi valgt å la trafikken til og fra andre institusjoner gå via de faste sambandene. Dette ga oss en kraftig utfordring på oppsett av ruting som vi løste med bruk av store lineære ligningssett og matematikkprogramvare, samt investering i separate rutere. IP-trafikk til og fra universitetene inkludert eksperimenttjenesterrutere beslaglegger 15 Mbps av kapasiteten på 34 Mbps. Resten av kapasiteten er foreløpig satt av til rene test-formål.
Supernett Fase I var basert på 34 Mbps samband med IP-rutere mellom universitetene. Det demonstrerte høyhastighetskommunikasjon på faste 34 Mbit/s linjer med vellykket resultat.
I Fase II utforsker vi ATM-teknologien fordi den bl.a. tilbyr en mer fleksibel båndbreddeallokering i fjernnettet og fordi den kan integrere data og telefoni i samme nett. ATM skalerer også lett til langt høyere båndbredder enn de man bruker idag. Blant annet kan man programvaremessig og uten fysiske omkoblinger endre avtalt kapasitet samt skape flere virtuelle private nett innenfor en gitt tilgjengelig kapasitet i et felles ATM-nett. Dette regulerer man i henhold til en trafikkontrakt mellom kunden og den aktuelle nett-tilbyder. Teknologien kan derfor gi en mer hensiktsmessig og økonomisk utnyttelse av de linjene som er tilgjengelige.
Ideen med ATM er at den minste overføringsenheten er en celle på 53 byte, som er så liten at den passer til telefoni-data, som trenger lave forsinkelser og variasjon i forsinkelsen i nettet. Hver celle merkes for å tilhøre en forbindelse og dermed kan man gi forskjellige typer trafikk forskjellige betingelser for hver forbindelse i nettet. IP-pakker må man da fordele på mange celler for å overføre og dette koster en del ekstra i innpakking (kanskje så mye som 20-30% avhengig av trafikken målt i vårt nett), så gevinsten med integrasjon må være forholdsvis stor for at det skal lønne seg sett fra IP-siden.
Nye anvendelser for Supernett er nå Nasjonalt Filsystem for tungregning, HUGIN-prosjekter for videotjener (LAVA) og gruppesamarbeidsverktøy (BATMAN). LAVA muliggjør rask søking og navigering i - samt avspilling av - filmmateriale over nettet. Deltakere er NRK, Norsk Regnesentral og SINTEF. BATMAN jobber med å undersøke forskjellige gruppesamarbeidsverktøy som videokonferanser og delte arbeidsflater.
Anvendelsene videreført fra Supernett fase I er IP-trafikk mellom universitetene, sanntids video-overføring (klasseromsundervisning), kringkasting av lyd og bilde (MBONE), samt høyhastighets-kommunikasjon med aksess til superdatamaskiner i Bergen, Oslo og Trondheim. Spesielt har det vært viktig for Meteorologisk Institutt i Oslo med høyere kapasitet mot CRAY i Trondheim for å eksperimentere med bedre oppløsning på værmodellene.
Parallelt med dette har vi jobbet med eksperimenter på nett-nivå med ATM-tjenester som signalering og ytelsesmålinger. Til dette har vi brukt arbeidsstasjoner med ATM-kort som delvis er UNINETTs og delvis universitetenes eiendom. Vi tunnellerer signalering av dynamiske forbindelser (SVC) over fast allokerte forbindelser (VP) gjennom Supernett i påvente av at dette understøttes av Telenor. Dette arbeidet ble presentert på UNINETT'96-konferansen.
Erfaringen er at det ennå er mye igjen før ATM er moden for bruk som driftstjeneste. Standarder og produkter mangler ennå en del for å dekke intensjonene om dynamisk deling av båndbredde og lett ende til ende oppsetting av forbindelser.
Supernett Fase II er tilknyttet det europeiske ATM-pilotprosjektet JAMES og gir derigjennom forskere ved universitetene mulighet til å delta i prosjekter innenfor EU-s 4. rammeprogram. Eksempler her er Aquarius (NTNU og Universitetet i Bergen), Merci (Universitetet i Oslo) og Trumpet (Norsk Regnesentral).
UNINETT har deltatt i TEN-34 ATM prosjektet som prøver ut IP over ATM JAMES (Europeisk ATM-nett av Teleoperatører). Der jobber vi med undersøkelse av basis ATM-egenskaper og hvordan IP over ATM oppfører seg.
Mer informasjon om Supernett finnes på
http://www.uninett.no/info/nett/supernett/.
Fatal error: Call to a member function on a non-object in /home/www/lib/php-felles/uninettbunn.php3 on line 2
