Vi jobber kontinuerlig med oppgradering av forskningsnettet, og i løpet av 2006 vil langt flere universiteter og høgskoler med sine om lag 300 000 brukere være tilknyttet forskningsnettet med gigabitkapasitet. Samtidig har vi tatt initiativ til GigaCampus-programmet som skal sørge for at nettinfrastrukturen på de ulike universitets- og høgskolecampusene blir god nok til å få fullt utbytte av kapasiteten i forskningsnettet.
Strategien om gigabit til UH-sektoren har vist seg å være helt riktig, og de største institusjonene med gigabitforbindelser melder nå at de begynner å få behov for ytterligere oppgradering av sin forskningsnettkapasitet.
I tiden framover vil UNINETT ikke bare tilrettelegge løsninger for IT-miljøene ved universitetene og høgskolene. Vi ønsker et sterkere fokus på sluttbrukerne, dvs. forskere, studenter og ansatte ved de enkelte institusjonene. I tillegg til GigaCampus-programmet som skal sørge for en standardisert opprustning av hele UH-sekorens nettinfrastruktur, ønsker UNINETT å sette fokus på avanserte forskningsmiljø og deres spesielle kapasitetsbehov som forskningsnettet i dag ikke klarer å dekke.
Hybride nett gir forskningsmiljø innen blant annet beregningsvitenskap, fysikk og jordobservasjon økt kapasitet ved å supplere forskningsnettet med fysisk adskilte optiske forbindelser, også kalt lambdaer. Norske miljøer innen beregningsvitenskap som vil kunne dra nytte av lambdaene finnes blant annet innen petroleum, meteorologi, medisin, prosessindustri, marin og maritim sektor, nano- og bioteknologi.
Bruk av flere direktekoblede optiske forbindelser sammenlignet med kapasitetsøkning i forskningsnettet kan være kostnadsbesparende på utstyrssiden, men representerer en stor investering integrert med selve fiberinfrastrukturer i form av bølgelengdemultipleksere.
I Norge antas det initielt å være behov for 10-20 slike forbindelser. Prosjekter innen Norges forskningsråds nystartede program eVITA forventes å bli de første brukerne av disse lambdaene.
| info@uninett.no | 2006-08-02 |