UNINETTs forskningsnett er et høykapasitetsnett som forbinder de interne nettene til kunder innen utdanning og forskning fra Ny-Ålesund i nord til Kristiansand i sør både med hverandre og med andre nett utenfor UNINETT. Dette nettet ligger og skal ligge betydelig foran det som er tilgjengelig fra kommersielle leverandører med hensyn til båndbredde, tilgjengelighet og funksjonalitet. Sikkerheten ligger på et høyt nivå uten unødvendige innskrenkninger i åpenhet og funksjonalitet, og hver enkelt kunde har mulighet til selv å ta avveiningen for sin tilkoblings vedkommende når disse målene er i konflikt.
![]() |
|
![]() |
|
Forskningsnettet er implementert som et hybrid nettverk, dvs det består
i kjernen av et fleksibelt optisk transportnett der dedikerte 1, 2.5 og
10 Gigabit per sekund kanaler enkelt kan settes opp. Dette gir UNINETTs
kunder muligheter til å sette opp høgkapasitetsforbindelser mellom
særlig krevende applikasjoner, f.eks. ifbm tungregning/lagring,
høyoppløselig sanntids video/audio-løsninger, distribuerte
filtjenerfarmer, radioastronomi og eVLBI. Den optiske kjernen i nettet
danner også grunnlaget for hovedlinjene på 10 Gbit/s i det delte
IP-nettet - et nett som er koblet i ringstrukturer som minsker sjansen
betydelig for at ingen mister nettforbindelsen hvis enkeltsamband skulle
falle ut. En stor og stadig økende andel av kundene er tilknyttet denne
kjernen med 1 Gbit/s og 10 Gbit/s, enten som en dedikert linje eller i
som en del av en sekundær ringstruktur.
Kartene viser UNINETTs linjer i disse kategoriene, både hybridnett
kjerne og det delte IP-nettet, samt linjer som eies av
medlemsinstitusjonene dersom de er viktige for feiltoleranse eller
trafikk til andre medlemmer. Det er også tatt med noen forbindelser med
lavere båndbredde som er relevante for nettopologien.
Båndbredde er i stor grad et kostnadsspørsmål, men UNINETT legger ved
utviklingen av nettet til grunn et prinsipp om "overkapasitet":
båndbredden bør ligge betraktelig høyere enn normalt kapasitetsuttak.
Dette muliggjør omruting av trafikk fra en kunde ved nettbrudd uten at
andre kunder blir skadelidende, hindrer at opplevd ytelse for brukerne
går ned i nettets rushtider og gir rom for eksperimentell bruk av nettet
i parallell med normal bruk.
Forskningsnettet er tilkoblet de offentlige samtrafikkpunktene i Norge,
først og fremst NIX og NIX2 i Oslo med 10 Gbit/s hver. På
samtrafikkpunktene utveksles trafikk med de fleste andre norske
nettoperatørene, samt noen utenlandske med tilstedeværelse i Norge.
Vi har også samtrafikk på de nye punktene i Bergen og Trondheim, dog
begrenset av at få andre operatører har tilknyttet seg disse. UNINETT
er i tillegg klar til å utveksle trafikk med nasjonale operatører på de
nyetablerte samtrafikkpunktene i Stavanger og Tromsø så snart de øvrige
operatørene ønsker dette.
Internasjonal trafikk, både til andre forskningsnett og til kommersielle
nettoperatører, utveksles gjennom NORDUnet som er forbundet med UNINETTs forskningsnett gjennom to separate 10 Gbit/s forbindelser.
Et felles driftssenter for nett og tjenester er tilgjengelig for
kundenes IT-driftspersonell. Senteret har 24/7 tilgjengelighet, og både
dagbemanning og bakvakt besørges av UNINETTs teknikere som kan gripe
fatt i de fleste problemer umiddelbart og ved behov varsle
driftspersonell hos kundene.
Nettstrukturen er bygd opp for å gi optimal redundans til lav kostnad
ved at en kundes primære tilkobling i noen tilfeller er en annens
reservevei i tilfelle nettbrudd. Ikke bare linjeføringene, men også valg
av endepunkt for linjene er med på å sørge for dette: maskinvarefeil
eller et lokalt strømbrudd som rammer en nettnode skal ikke kunne ta ned
begge rutene til en kunde som er tilknyttet en ringstruktur.
UNINETT tildeler kundene tilstrekkelig store adresseblokker til at alle
maskiner, også den enkelte sluttbrukers, kan få tildelt en globalt unik
IP-adresse. Dette gjør hver bruker til en fullverdig to-veis aktør på
nettet i stedet for en passiv informasjonskonsument med et enveis "kikkhull" til resten av Internett.
Ny netteknologi tas tidlig i bruk i samarbeid med nettforskningsmiljøene
blant kundene, og overføres til produksjonsnettet så snart erfaringen
fra denne bruken viser at det er teknisk mulig uten skade for
eksisterende trafikk. Eksempler på slik teknologi som er tilgjengelig i
hele forskningsnettet er IPv6 og Multicast.
I tillegg til selve forskningsnettilkoblingen tilbyr UNINETT en rekke
nettjenester og støttefunksjoner uten at kundene er bundet til å benytte
disse. Blant disse er fellesløsninger utviklet i samarbeid med kundene
som gjør det mulig for sektoren å ta ut betydelige gevinster både i form
av reduserte utgifter og som tilpassede løsninger utenfor rekkevidde for
en enkelt kunde.
| info@uninett.no | 2009-09-11 |