Supernett Fase II / Supernett ATM
Prosjektet gikk fra høsten 1995 til våren 1998 og nettet ble da etterfulgt av Forskningsnett-prosjektet.
Supernett fase II, eller Supernett ATM (Asynchronus Transfer Mode),
som prosjektet også kalles, tilbyr et ATM-basert høyhastighetsnett for
forskningsmiljøene i Norge i løpet av høsten 1995.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Forskning, universitetene og UNINETT. Disse vil på forsøksbasis bli primærbrukerne av dette nettet, men forskningsmiljøer i kommersielle selskaper inviteres også til å delta i dette samarbeidet.
Les mer om perspektiv og bakgrunn, vår utredning om Supernett ATM i UNINETT, vår internajonale aktivitet eller Supernett fase 1
Om nettet
Telenor tilbyr, som i Supernett Fase I, også tilby 34 Mbit/s reservelinjer mellom universitetsbyene til dette prosjektet. Grensesnittet mot disse linjene er Telenors ATM-svitsjer som er plassert i Oslo, Kjeller, Bergen, Trondheim og Tromsø. Fra disse stedene (unntatt Kjeller) er innombys 155 Mbit/s forbindelser til UNINETTs ATM-svitsjer (Cisco Lightstream 100) plassert på universitetene.I mars 1997 ble Supernett ATM lagt om fra å være basert på separate svitsjer til å delvis integreres med Nordicom-nettet. Det gamle Supernett ATM ble satt opp i 1996, og hadde ATM-svitsjer fra APEX-NPX fra General DataComm).
Om UNINETTs bruk av nettet
UNINETT bruker Supernett for all IP-trafikk til og fra universitetene. Dette gjøres med å knytte til en ruter med ATM-port på hvert universitet.Vi vil også utfører også eksperimenter med ATM's egenskaper over en videre skala. Vi driver med ytelsesmålinger gjennom hovedoppgaver ved NTH og UiO. Vi jobber med dynamisk oppsatte forbindelser (SVC) samt addressering og ruting (se vår adresseplan
Foredrag om ATM i UNINETT på ATM brukerforum 28/5-96.
- Relaterte forskningsprosjekter:
- LAVA